Alkoholloven kjapt forklart

Hva må jeg vite om salg og skjenking?

Skal du selge alkohol som kunden tar med seg? Da trenger du salgsbevilling. Skal gjesten drikke varene på stedet? I så fall må du ha skjenkebevilling.

Det avgjørende er hvor alkoholen skal drikkes. Skjenking – altså alkoholservering – defineres som «salg for drikking på stedet». Definisjonene finner du i alkoholloven § 1‑4.

Alkoholloven stiller også krav til hvem som har ansvar, hvilke kunder og gjester som kan få alkohol, og hvordan virksomheten skal arbeide for å forebygge regelbrudd. Prinsippet om skadebegrensning er nedfelt i alkoholforskriften § 2‑1. Både salgs- og skjenkesteder skal bidra til å begrense alkoholens skadevirkninger og sørge for å vareta alkoholpolitiske og sosiale hensyn.

Salg og skjenking – to ulike ting

Når kunden kjøper en ølboks i dagligvarebutikken og tar den med hjem, er det salg. Når en restaurant serverer et glass vin til middagen, er det skjenking. Begge deler er omsetning av alkohol, men salg og skjenking reguleres av ulike regelsett.

På mange måter er det riktig å si at skjenkesteder har noe større ansvar enn rene salgssteder. Skjenkesteder skal også passe på hva som skjer mens gjestene drikker. Skjenking til folk som er åpenbart påvirket av rusmidler, er ikke tillatt. Det er heller ikke tillatt å skjenke på en måte som gjør at gjesten sannsynligvis kommer til å bli full. Reglene om dette finner du i alkoholforskriften § 4‑2.

Forbudet mot å la åpenbart ruspåvirkete kjøpe alkohol gjelder også i butikken. At kunden skal drikke et annet sted, opphever ikke salgsstedets ansvar for å begrense skadelig alkoholkonsum. Se alkoholforskriften § 3‑1.

Bevillingen gjelder en bestemt virksomhet

En bevilling er en offentlig tillatelse. Den som får tillatelsen, kalles bevillingshaver. Ifølge loven er det «den for hvis regning virksomheten drives», som skal ha bevillingen. I praksis vil det si den som finansierer og prøver å tjene penger på virksomheten. Reglene står i alkoholloven §§ 1‑4a og 1‑4b.

Vanligvis er kommunen bevillingsmyndighet. Kommunen vurderer søknaden og fastsetter hva tillatelsen omfatter. En særegenhet med det norske bevillingssystemet er at søknaden kan bli avslått selv om søkeren oppfyller de formelle kravene. Dette er en av grunnene til at alkoholpolitikken i landet vårt betraktes en av de strengeste i Europa. Søkeren har ikke rett til å få bevilling. Kommunen kan bruke skjønn. Det betyr at lokale alkoholpolitiske hensyn kan være avgjørende.

Skjenkebevillingen angir hvilke alkoholgrupper og hvilket areal den gjelder for. Selv om baren inne er godkjent, kan ikke virksomheten uten videre ta i bruk hele fortauet utenfor som skjenkeområde. Slike detaljer kan være viktige når kommunen gjennomfører kontroll. Derfor er det viktig at skjenkestedet passer på å rette seg etter vilkårene i bevillingen. Rammene for bevillingen følger av alkoholloven § 4‑2.

Mer enn bare loven

For å finne ut hva som gjelder på arbeidsplassen, må du forholde deg til tre regelsett:

  • Alkoholloven gir hovedreglene, blant annet om bevilling og aldersgrenser.
  • Alkoholforskriften gir mer detaljerte krav, for eksempel om kontroll og konsekvenser av feil.
  • Kommunens bestemmelser og bevillingsvedtaket fastsetter lokale rammer og vilkår for virksomheten.

Tenk deg at loven åpner for lengre skjenketid enn restauranten har fått i bevillingen. Da er det reglene i bevillingen som gjelder. Yttergrensene i loven gjør ikke at du kan se bort fra bevillingvilkårene. Eksempelet illustrerer kommunens frihet til å føre en restriktiv alkoholpolitikk lokalt.

Roller og rutiner

For hver ordinære salgs- eller skjenkebevilling skal det være en godkjent styrer og (som hovedregel) en stedfortreder. Den som skal være styrer eller stedfortreder, må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven. Kravet oppfylles ved bestått kunnskapsprøve.

Styreren skal ha reell myndighet over salget eller skjenkinga. Når styreren er borte, overtar stedfortrederen ansvaret. Samtidig har bevillingshaveren et overordnet ansvar for virksomheten. Se alkoholloven § 1‑7c.

Alle som utfører oppgavene, må ha kunnskap nok til å gjøre dem riktig. Nye medarbeidere må for eksempel vite når det er nødvendig å be om legitimasjon, hvordan de skal håndtere berusete gjester, og hvilke tider som gjelder. Derfor må virksomheten ha internkontroll med faste rutiner og systematisk opplæring av de ansatte. Rutinene skal følges – og følges opp. Kravene står i alkoholforskriften kapittel 8.

Kunnskapsprøve og kurs

Kunnskapsprøven dokumenterer at den som skal være styrer eller stedfortreder, har tilstrekkelig kunnskap. Selve prøven tar du hos kommunen. Et godt kurs hjelper deg med forberedelsene. Helsedirektoratet forklarer prøveordningen.

Med Serveringsskolens kurs om alkoholloven er du godt forberedt. Her finner du reglene greit forklart i både tekster og videoer. I tillegg får du realistisk trening gjennom quizer med forklaring på alle spørsmål.

Kildehenvisningene ble sist oppdatert 30. september 2026.

Les også