Innledning

Læringsmål

Første kapittel skal gi grunnleggende kunnskap om norsk alkohollovgivning. Senere kommer du til å støte på regler som kan være nokså detaljerte. Da er det viktig at du kjenner begrepene.

Regler og definisjoner du skal kjenne:

  • alkohollovens formål (alkoholloven § 1‑1)
  • alkohollovens virkeområde (alkoholloven § 1‑2)
  • alkoholpolitisk handlingsplan (alkoholloven § 1‑7d)
  • bevillingsvilkår (alkoholloven § 3‑2 og 4-3)
  • kategorisering av drikkevarer (alkoholloven § 1‑3)
  • forskjellen på salg og skjenking (alkoholloven § 1‑4)
  • engrossalg (alkoholloven § 1‑4)
  • tilvirkning (alkoholloven § 6‑1)
  • innførsel og utførsel (alkoholloven § 2‑1 og 2-2)

Oversikt over regelverket

Lov, forskrift og bevillingsvilkår

Salg og skjenking av alkoholholdig drikke er regulert i alkoholloven og alkoholforskriften. Hovedreglene står i loven. Forskriften inneholder mer detaljerte regler.

Loven og forskriften gjelder i hele landet. Det er et felles regelverk som alle må følge. I tillegg kan kommunen fastsette egne vilkår for bevillingen. Bevillingsvilkårene er regler for din arbeidsplass.

Alle som jobber med salg eller servering av alkohol, må kunne de viktigste reglene. Men som styrer eller stedfortreder har du et spesielt ansvar. Du skal passe på at arbeidsplassen din retter seg etter loven, forskriften og bevillingsvilkårene. Rollen stiller ekstra høye krav til kunnskap. Derfor må du ta en prøve som dokumenterer at du har oversikt.

I dette kurset skal du lære det du trenger for å stå på kunnskapsprøven.

Bli kjent med reglene

  • Bruk quizene aktivt undervegs!
  • Les «Om dette kurset».
  • «Om kunnskapsprøven» inneholder noen praktiske tips.

Alkoholpolitiske mål og virkemiddel

Nasjonal alkoholpolitikk

Norsk alkoholpolitikk tar utgangspunkt i at alkohol har negative konsekvenser – både på samfunnsnivå og for enkeltmennesket. All bruk av alkohol kan føre til skade. Alkoholloven skal bidra til at skadene blir så små som mulig.

Alkohollovens hovedformål

«Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer» (§ 1‑1).

Jo mindre vi drikker, desto mindre skade kan alkoholen gjøre. Derfor ønsker myndighetene å begrense tilgjengeligheten. Omsetning av alkohol skal skje i trygge og kontrollerte former.

Men loven handler om flere ting – ikke bare alkoholpolitikk. Den skal også hindre økonomisk kriminalitet, narkotikaomsetning og diskriminering.

Kommunens alkoholpolitiske handlingsplan

Alkoholloven og alkoholforskriften er det nasjonale regelverket. I tillegg skal hver kommune ha en alkoholpolitisk handlingsplan.

Handlingsplanen beskriver lokale mål og virkemiddel. Norske kommuner har stor frihet til å føre sin egen alkoholpolitikk. Kommunene bestemmer selv hvor mange salgs- og skjenkesteder de vil ha.

Hva handler alkoholloven om?

Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv.

Den offisielle tittelen er «lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv.».

Omsetning er en fellesbetegnelse på alle former for kjøp og salg. Både salg og skjenking er omsetning.

Forkortelsen mv. betyr «med videre». Den indikerer at noen av reglene handler om andre ting enn omsetning.

  • Loven gjelder både innførsel, utførsel og omsetning av alkoholholdig drikke.

Enkelte regler retter seg også mot privatpersoner. Et eksempel er forbudet mot å drikke alkohol på offentlige steder som ikke har skjenkebevilling.

  • Geografisk gjelder loven i hele Norge – til lands og til vanns.

Det finnes to unntak: Bevillingsplikten gjelder ikke taxfreesalg på flyplasser. Loven brukes heller ikke fullt ut på Svalbard og kontinentalsokkelen.

Taxfree, Svalbard og kontinentalsokkelen Alkoholloven gjelder ikke taxfreesalg på flyplasser og brukes ikke fullt ut på Svalbard og kontinentalsokkelen.

Kategorisering av drikkevarer

Volumprosent

Drikkevarer kategoriseres etter alkoholstyrke. Alkoholstyrke måles i volumprosent. Det avgjørende er alkoholandelen i prosent av det totale volumet.

Alkoholholdig, alkoholsvak og alkoholfri drikke

Kategori Alkoholinnhold
Alkoholholdig mer enn 2,5 %
Alkoholsvak fra og med 0,7 % til og med 2,5 %
Alkoholfri mindre enn 0,7 %

De fleste av reglene handler bare om alkoholholdig drikke.
Aldersgrensene gjelder også alkoholsvak drikke.

Alkoholholdig drikke gruppe 1–3

Alkoholholdig drikke deles inn i tre grupper.

Alkoholgruppe Alkoholinnhold
Gruppe 1 mer enn 2,5 %, maksimalt 4,7 %
Gruppe 2 mer enn 4,7 %, mindre enn 22 %
Gruppe 3 fra og med 22 %, maksimalt 60 %

Typiske alkoholholdige drikker i gruppe 1, 2 og 3 Typiske alkoholholdige drikker i gruppe 1, 2 og 3

Brennevin

Drikke som inneholder 22 % alkohol eller mer, regnes som brennevin. Definisjonen omfatter alle drikkevarer i gruppe 3. Brennevin som er sterkere enn 60 %, er ulovlig.

Brennevin i blanding med andre produkt regnes også som brennevin – uavhengig av alkoholstyrken på den ferdigblandete drikken. Det har konsekvenser for aldergrensen når du skal servere drinker.

Unntak: alkohol som ikke er drikke

Noen varer inneholder alkohol uten at de regnes som alkoholholdig drikke. Loven har flere unntak.

Dette regnes ikke som alkoholholdig drikke:

  • væsker som ikke er egnet som rusmiddel
  • væsker som bare er tilsatt alkohol som oppløsnings- eller konserveringsmiddel
  • sprit som er beregnet på desinfisering
  • alkohol som er lovlig godkjent til medisinsk, teknisk eller naturvitenskapelig bruk

Salg, skjenking og tilvirkning

Bevillingsplikt (alkoholloven § 1‑4a)

«Salg, skjenking og tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling etter denne lov.»

Bevillingssystemet er basert på et generelt forbud mot salg, skjenking og tilvirkning av alkohol. Det meste er forbudt hvis du ikke har bevilling. Bevillingsplikten er grunnlaget for praktisk alkoholpolitikk.

Regler og definisjoner henger sammen. Hvordan definerer loven aktivitetene den skal regulere?

Tilvirkning

Tilvirkning er det samme som produksjon. All produksjon av alkoholholdig drikke er tilvirkning i alkohollovens forstand. Vanlige produksjonsmåter er gjæring og destillasjon.

Videreforedling og bearbeiding regnes også som tilvirkning. Et avgjørende kriterium er om prosessen endrer produktets karakter. Tilsetting av kullsyre, smak eller søtning regnes som tilvirkning. For å drive med dette må du ha tilvirkningsbevilling. Derimot trenger du ikke bevilling for å tappe et ferdig produkt fra tank til flasker.

Salg

Alkoholloven § 1‑4 definerer salg som «overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet». Formuleringen beskriver det å kjøpe med seg alkohol hjem (eller til et annet sted).

  • Begrepet «overdragelse» betyr ganske enkelt at varen skifter eier; selgeren gir fra seg alkoholen til kunden.
  • «Mot vederlag» betyr at kunden betaler for varen.
  • «Til forbruker» betyr at kunden er en privatperson.

Skjenking

Alkoholloven § 1‑4 definerer skjenking som «salg for drikking på stedet». På et skjenkested drikker gjestene alkoholen på samme sted som de kjøper den.

Selv om skjenking også er en form for salg, er det noe annet enn vanlig salg. Forskjellen handler om hvor alkoholen skal drikkes. Derfor skiller loven mellom skjenkesteder og rene salgssteder.

  • Salgsbevilling og skjenkebevilling er to forskjellige ting – som normalt sett ikke kan kombineres.
  • Et salgssted kan ikke skjenke alkohol.
  • Et skjenkested kan ikke selge alkohol til drikking utenfor stedet.

Engrossalg

Alkoholloven § 1‑4 definerer engrossalg negativt. Engrossalg er alt salg av alkohol som ikke er salg eller skjenking. Engrossalg er salg til andre enn forbrukere.

En gros betyr «i stort». Uttrykket kommer fra fransk. Engrossalg er salg i større partier eller leveranser. Virksomheter som driver med engrossalg, kalles grossister.

Grossisten er et ledd i distribusjonskjeden mellom produsenten og den som selger varene til privatpersoner. Kundene til en alkoholgrossist er vanligvis salgssteder eller skjenkesteder.

Innførsel og utførsel

I praksis betyr innførsel og utførsel det samme som import og eksport. Den som driver med innførsel, fører noe inn i landet. Utførsel er å føre noe ut av landet.

Innførsel av alkohol er bare tillatt for virksomheter som har

  • rett til å drive med engrossalg
  • tilvirkningsbevilling
  • utvidet salgsbevilling
  • utvidet skjenkebevilling

«Fremmede makters representasjoner i Norge» er et unntak. Formuleringen betyr at utenlandske ambassader kan importere alkohol til tjenestebruk uten å ha bevilling.

  • Utførsel er bare tillatt for grossister og virksomheter med tilvirkningsbevilling.

Privat innførsel

Innførsel av alkohol til personlig bruk er tillatt, men bare på bestemte vilkår. Reglene er fastsatt i kapittel 15 i alkoholforskriften.

  • Innførsel av brennevin som er sterkere enn 60 %, er alltid forbudt.

For andre typer alkohol gjelder de samme aldersgrensene som ellers i lovverket:

  • 18 år for gruppe 1 og 2
  • 20 år for gruppe 3

Hvor streng er norsk alkoholpolitikk?

At du må ha offentlig tillatelse for å selge eller servere alkohol, er ikke unikt for Norge. Slik er det mange steder. Likevel skiller vi oss ut. Bevillingsordningen vår er mer omfattende enn i de fleste europeiske land.

Systemet gir norske kommuner stor frihet til å føre en restriktiv alkoholpolitikk. De kan avslå søknader selv om søkeren oppfyller de formelle vilkårene. De kan også fastsette begrenset salgs- eller skjenketid og stille andre typer vilkår i bevillingen.

Bevillingsordningen er en del av en alkoholpolitikk som regnes blant Europas mest restriktive. Blant annet har vi spesielt strenge krav til vandel. Andre viktige virkemiddel er Vinmonopolet, aldergrensene, alkoholavgiftene og forbudet mot alkoholreklame. Sett under ett er det norske systemet både strengt og detaljert.